Minner gjør rik

moskva13   moskva7

Jeg har lyst til å fortelle en historie om vennskap og gjestfrihet. Og om verdier som vi så alt for lett fjerner oss fra, enten fordi hverdagen får oss til å glemme dem, eller fordi vi ikke så lett ser viktigheten av slike opplevelser i våre travle liv.  Jeg har ikke noe svar på det. Men det jeg vet, er at ei helg i Moskva og et besøk hos en familie som bodde på to små rom midt i storbyen, ga meg minner for livet, og ble en tankevekker for hvordan vi sjøl innretter våre liv. Og hvor lite de materielle godene egentlig har å si, iallfall hvis en mangler det andre, det vi til de grader vi fikk oppleve, gjestfrihet og menneskelig varme.

Det starta sommeren for et år siden med en korfestival i Roma, og møtet med et russisk kor. Vi sang på samme konserten, og for å gjøre en lang historie kort,- vi besøkte dem i Moskva i januar, og de besøkte Oslo i juni. Da hadde vi en liten gjeng boende hjemme hos oss. Vennskap ble knyttet, og en helg i starten av oktober, dro Leif Arne, mannen min for de som ikke kjenner han, og jeg til Moskva.

Der skulle vi treffe vennene våre. Vi ble tatt imot som grever fra første stund. Møtt på flyplassen av vår venninne Katja, og kjørt rundt i Moskva by på sightseeing by night av Anatolij.

20130919_223933-120130919_223853

Svetlana tok oss med på nydelig kunstutstilling med Tizian-malerier, og vi spiste ute sammen med hele gjengen som hadde bodd hos oss i Oslo, på fredagskvelden.  Lørdagskvelden var vi i Operaen med Katja og Svetlana og hørte på Barbereren fra Sevilla

moskva3opera

Fantastiske sangere og nydelig oppsetning! Søndagen var vi i Vasilij-katedralen med Anna.

moskva2moskva opera

Her hørte en fantastisk mannskvartett synge. Og det er med deres tillatelse jeg legger ut opptaket. De synger der hver søndag, og er du i Moskva, gå ikke glipp av dette!

Hotellet lå i Kreml, og hadde champagne og harpespillende dame som akkompagnement til frokosten. Den spiste vi bare siste dagen, det var en heller ublu pris!

mokva4

Det var forresten et utrolig skue å sitte i baren på hotellet før vi la oss og observere de mange gjestene. Her var det alt fra rike arabere med feite sigarer og flotte biler, til   nyrike russiske middelaldrende menn med syltynne damer som var halvparten så gamle som dem. En stor familie fra Afrika med noe som jeg kaller nasjonaldrakter i mangel av at jeg ikke vet hva de flotte og fargerike klærne egentlig heter, inntok resepsjonen med hauger av bagasje skrik og skrål fra både store og små. Jeg vet ikke hva de var, men jeg er helt sikker på at de var kjente der de kom fra. Katja mente at de måtte være kongelige, og det hadde ikke forundret meg om de var det.

Det er veldig mye jeg kunne ha fortalt om fra den helga, alle vennene våre og alle opplevelsene vi hadde, men jeg vil fortelle om en spesiell middag. En middag som på flere måter minnet oss om noe vi sjøl kanskje har mista. Men som vi kan ta tilbake, bare vi tenker oss litt om.

Katja og Sergej bor i det vi vil kalle en tjenestebolig. Sergej er jurist, og aktor i den russiske militærdomstolen. Hans spesialfelt er korrupsjon, og siden det ikke er så rent lite av det i Russland, så han har nok litt å henge fingrene i. Han er oberst av rang, og familien har derfor to rom. De fleste familier i det svære byggekomplekset har bare et rom.

For å komme inn, måtte vi forbi kontrollen i første etasje. Det var seks heiser, men bare to som virka. Korridorene bar tydlig preg av slitasje. Det var som om tida hadde stått stille siden Sovjets dager, og det var kanskje sannheten også, iallfall når det gjaldt vedlikehold.  Katja hadde på forhånd fortalt oss at  det ikke var så flott der de bodde. Men de bor uansett midt i sentrum i Moskva, noe som er helt utenkelig hvis du ikke er styrtrik. Og da mener jeg styrtrik etter russisk standard, som ikke sier så rent lite!

Jeg skal ikke dvele lenger ved dette, det ble etterhvert helt uvesentlig. Det er bare uvant første gangen du ser det, men det er ikke det jeg husker når jeg nå tenker tilbake. Det jeg imidlertid husker, er besøket og den ettermiddagen vi tilbrakte der.

Etter at den ene av de to virkende heisene førte oss opp i tolvte etasje, kom vi inn i en lang gang med mange dører på hver side. Katja gikk til en av dørene, låste opp og ba oss vente, hun skulle hente nøkkelen til det andre rommet. For det var slik de bodde, to rom på hver sin side av korridoren. Det ene rommet ble brukt til soverom for mor og de to sønnene, og der sto også vaskemaskina.

Det andre rommet var felles kjøkken og stue, og her sov far i huset. De var de heldige, det fantes familier med tre barn som bare hadde et rom! Men fordi Sergej nok har en høy posisjon, var de kvalifiserte til å få to rom.

På vei fra hotellet gikk det hull på Leif Arne sine sko, og da vi ankom 12 etasje i Katja og Sergejs hus, var han gjennomblaut på ene foten. Nesten før han fikk av seg skoa, sto Sergej der med nye sokker. De skulle han ha, og han kunne få et par sko også, så han slapp å bli mere blaut på beina! Og før vi fikk satt oss ned, kom Sergej med ei flaske av fineste vodka igave. Den skulle vi ha med heim til Norge!

mosk

Guttene var seks og elleve år. Vanja på elleve kom heim litt etter, han hadde vært på trompet-time først, og så på danseskole. Det var tydelig en familie som var opptatt av kunst og kultur. På veggene hang det plansjer med kart over stjernehimmelen, og en plakat som beskreiv jordas historie. Det var bilder av disnosaurer av ulike typer, og i et bur i vinduskarmen, med utsikt over Moskva by, sprang en liten hamster omkring. I hyllene lå det utallige spill og like mange bøker. Far i huset hadde alle Harry Hole-bøkene av Nesbø, og venta spent på at Politi skulle bli oversatt til russisk. Det var først etter et par timer at tanken slo meg, det var ingen dataspill å se!

Stuebordet var dekka til trengsel med alskens god mat, bl a sylta grønnsaker, kaviar, salater, røkelaks, pølser, oster og brød. Og til drikke; noe jeg bare kan si minnet om norsk vørterøl, og selvsagt; vodka.

Så starta måltidet.  Som skikken var, først en skål. Den første var for oss, gjestene!  Vi lærte at du skåler og drikker ut, og så drikker du ikke mer vodka før neste skål. Så det ble i alt fem skåler;

den første for gjestene,

den andre for vennskapet,

den tredje for de som ikke lenger er iblant oss,

den fjerde for de som er iblant oss men ikke lenger tilstede (kanskje under bordet?),

og den femte for damene.

Dette var visstnok i henhold til militære skikker, nærmere bestemt marinen! De andre har ikke skål nummer fire, men siden vi ikke tok så mye i gangen, var det lenge før vi kunne havna under bordet.

Så kom det varmmat på bordet, pelmeni. Vi spiste dem med smør og rømme på, kokte. Barna fikk stekte pelmenier, gylne og sprø. Det smakte utrolig godt.

Nå var det tid for underholdning. Vanja fant fram trompeten, og spilte to russiske folkesanger med en sjelden ren intonasjon og en innlevelse som  rørte oss. Ikke fullt så rørende når Leif Arne, tidligere signalhornblåser i Kongens garde, men forlengst ute av trening, blåste matsgnalet og Tappenstrek så det ljoma i den digre bygningen!

mos

Etterpå hørte vi på opera, og verten spilte høydepunkter fra operaarier han var glad i, og som vi også hadde et forhold til! Han gikk opp i fistel av begeistring når madame Butterfly tok sin høy B på toppen av arien «Un bel di vedremo».  Jeg er glad i opera, og det er mannen min også, men når du i tillegg opplever en slik begeistring som vi opplevde da, på toppen av Moskva med regnet piskende nedover ruta og gjorde konturene av den store byen uklare og bølgeforma, satte ei stemning som varma deg helt inn i sjela.

Så, når vi var gode og mette og tilfredse og hadde blitt vist bilder fra st Petersburg, som Sergej var veldig glad i, samt fått med en DVD fra samme by, fant Vanja fram skattekista si.

Han samlet på steiner og hadde en koffert full, sirlig lagt i hver sitt rom. Han tok alvorlig opp hver eneste stein, og fortalte historien bak. En av de han var mest stolt av, var en liten mørk agat med hvite striper. Da Maxim, lillebroren skulle til å ta på denne steinen, ble storebror sint! Her var det fossile steiner og forsteina tre, det var smykkesteiner ,og steiner som bare var fine.

–Du skal ha en stein som minne om denne dagen.

Guttungen var bestemt, men det var vanskelig for meg. Tenk om jeg skulle komme til å ta en han ikke ville miste?

–Bestem du, sa jeg, og ta en du har flere av.

Han så bestemt på meg, tenkte seg om, og tok opp agaten. Den han var så redd for.

–Ta den du, sa han.

Jeg kunne ikke det, og endte opp med en fossil stein han hadde to av, og en bit forsteinet tre.

Han lærte meg noe, Vanja. Han tilbudte meg noe han var glad i fordi han mente det. Ikke fordi foreldrene hans sa det eller av noen annen utenforliggende grunn. Det er jeg helt sikker på.

Vi dro derfra etter noen korte timer, men likevel timer som lærte oss mye om at det ikke alltid er omgivelsene eller det materielle vi omgir oss med, som betyr mest. Vi lærte også at det er en ære å være gjest, og at det er en ære å være vertskap, og på en forunderlig måte var tilstedeværelsen så intens, den var der og da, ingen telefoner kimte, ingen måtte sjekke mailen sin, og sjøl om det var litt språkvansker, så var de aldri verre enn at vi fant sammen. Og vi gikk derfra med 2 nye sokker, en DVD fra st Petersburg, ei flaske fin vodka, en bit forsteinet tre og en fossil i veska, og nyvunnet erfaring og ettertanke som mental bagasje!

Og en ting har livet lært meg, gode minner gir mer rikdom enn materielle ting, for de vil aldri forsvinne, men ligge i minnet og glede deg resten av ditt liv. Og kanskje, av og til, berike andres liv også.

God helg til alle!

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Historier. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Minner gjør rik

  1. Kjersti sier:

    Anne!Så godt skrevet som alltid!Har hatt høytlesning for gubben min som også ble begeistret!!Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s