Tinos

tinos

Denne gangen vil jeg fortelle dere litt om Tinos.  Tinos er, og har vært i mange år, mitt og mine sitt drømmested.

De neste onsdagene vil jeg skrive noen små historier fra Hellas, og så gi dere noen av mine favorittoppskrifter derfra.

Men først litt om hvorfor vi havna der, og om øya generelt.

Da dattera mi Ingrid begynte i barnehagen fikk hun fort en bestevenn, Josef. Han var halvt gresk, faren var fra Tinos. Mammaen hans, Anne, viste seg å være tremenningen til mannen min, så verden er ikke stor.

Siden ble Anne og jeg bestevenner.  Begge familiene bor i samme gate i Oslo, og vi har hus i samme borettslag på Tinos!

Så det var koblingen vår til øya.  Vi kom dit første gangen i 1995, og har siden vært der tidt og ofte, med årene oftere og oftere, helt til vi 2006 kjøpte oss ei leilighet i utkanten av Tinos by. Her går vi under navnet O Norvigos, som betyr nordmannen.  Det heter familien vår på  fellesutgiftsfakturaen  i borettslaget, levert hver sommer av borettsformannen som bor rett over gangen, og betales i cash, og det står med store bokstaver på vanntanken vi har i kjelleren.

images-10  tin

Tinos er kjent for de fleste i den ortodokse verden, her er det ei kirke som er svært hellig.

20130708_210448  20130708_201817

Ellers er det ei øy som er kjent for landsbyene sine, 25 i tallet. De aller fleste har en taverna.  Dit drar vi ofte og spiser middag om kveldene. Den fineste landsbyen for oss, er Smardakito. Her bor Lisa, som er mor til Francis, og på verandaen hennes har vi hatt mang en trivelig kveld. Etterpå går vi på tavernaen ved kirka, som er et utrolig fint rom, med kirke og mur som langvegger, tavernakjøkkenet som ene kortvegg, og en hellig kilde som andre.  Stjernehimmelen er taket!

Lisa 20130708_20182520130708_224957Taveraen

Når vi ikke gjør det, syns jeg det er fantastisk å sitte på verandaen min under stjernene, med et glass iskald Tinosprodusert hvitvin,  se månen stige opp over Mykonos (som er naboøya vår) samtidig som jeg hører bølgene slå mot stranda i den stille, fløyelsmørke natta.

Så får de på Mykonos feste som de vil, den ligger strålende opplyst som en liten juvel i mørkre, en 20 minutter unna, og er kjent for sitt jet-set-liv. Det er det lite av på Tinos, og det passer meg veldig bra!

Det får være nok for i dag, men jeg kommer tilbake hit de nærmeste onsdagene. Oppskriftene jeg legger ut, er greske, men på noen av dem har jeg lagt til min egen personlige vri.

Og helt tilslutt, i et opptak fra Tinos, men en norsk brurmarsj sunget av meg og koret mitt i ei kirke på Tinos i 2010. Og et bilde av koret på besøk på verandaen min!

Forresten er brurmarsjen den samme som vi hadde da vi gifta oss i Lomskyrkja for 25 år siden!

På fredag kommer det en epistel om fremmedfolk, så følg med!

Og tilslutt, nå er det kommet både søkefunskjon på bloggen min, og så kan du klikke på boksen om du ønsker å følge meg her.

Og jeg er bare glad om du deler bloggen min med vennene din på Facebook eller forteller andre om meg.

Greske matoppskrifter finner du her.

.Tinos OCR (2)Kor_Crazy web cropped

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Historier, Musikk. Bokmerk permalenken.

2 svar til Tinos

  1. Aud Ingrid Olstad sier:

    Brurmarsjen ga meg gåsehud, Anne! Fantastisk stemningsfullt!

  2. anneaukrust sier:

    Takk for det! Triveleg at du syns det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s