Himmel og Helvete

Denmark_ebeltoftVi skulle på vår første campingtur utenlands.  Vi stilte godt  godt forberedt.  På vei nedover Gudbrandsdalen konkurrerte vi om å huske mest mulig av Terje Vigen.

Der bodde en underlig gråsprengt en
på den ytterste, nøgne ø; –
Han gjorde visst intet menneske mèn
hverken på land eller sjø,
dog stundom gnistret hans øyne stygt,-
helst mot urolig vær,-
og da mente folk at han var forrykt,
og da var det få som uten frykt
kom Terje Vigen nær.

Far vår kunne hele, men vi hang da med ei god stund, før vi ramla av en etter en. Tvillingsøstera mi, Torunn, var en racer, og ga seg sist av oss barna.  Hun var forresten veldig flink til å huske dikt, og hadde bestemt seg for at hun skulle bli forfatter eller komponist når hun ble stor. Dette plaga meg, som befengt med en god porsjon fantasi, samt viten om at historien var full av kunstnere som hadde en lei hang til å gå bort i  ung alder og lide en tragisk død, og var i tankene både titt og ofte.  Far vår avslutta med fynd og klem ved Hundorp.

 ro4 ro3 terje vigen1

Vi skulle til Danmark , ikke etter korn som den stakkars sørlendingen og ikke skulle vi ro over Skagerak som han heller, men ta danskebåten fra Larvik.  Men før Larvik, skulle overnatte i Holmestrand.   Dit kom vi en sein ettermiddag.

Vi pleide å dra rundt med et 6-manns hustelt.   Det var blått, og forteltet var gult. Når vi kom fram til campingplassen vi hadde sett oss ut, slo vi opp teltet. Vi brukte alltid å sondere terrenget godt før vi fant en riktig fin plass. Nå har det seg slik at i Lom og Skjåk regner det like lite som i Sahara, det er Norges mest nedbørfattige bygder. Det har vel noe å gjøre med at de ligger i skyggen av Langfjella. Nettopp dette var grunnen til at det gikk så galt denne ene gangen.

Gjett om vi ble glade da vi kom fram og så den flotte plassen som ingen andre hadde oppdaga. Den lå nede i ei dump med en krans av trær rundt seg. Det var riktignok mest jord der, og lite gras, men hva gjorde det, vi hadde jo telt med bunn. Vi slo opp teltet og ordna oss til. Far min fikk som vanlig ei campingseng med bein på, for han hadde vondt i ryggen og tålte ikke å ligge på luftmadrass slik som vi andre. Vi slo opp forteltet, og mor kokte pølser og fant fram hjemmelaga lomper. Det suste litt i trekronene over hodet vårt, og vi hadde det fint inne i vårt eget lille skogholt. Som vår egen vesle hule føltes det at det var.  Vi fryda oss og snakka litt nedlatende til hverandre om alle de andre som hadde oversett denne perla av en plass.

Midt på natta noen timer seinere, hadde pipa en annen lyd. Da satte nemlig uværet inn. Det regna og blåste. Det lyna og tordna, og vannet rant i strie strømmer inn i teltet. Luftmadrassene fløyt rundt, mens far min lå jordfast og tørr oppå campingsenga.  Vi andre vart gjennomblaute. Luftmadrassene ble ikke ordentlig tørre før vi kom langt ned på Jylland, og foreldrene våre fikk seg begge ei lei forkjølelse som varte ferien ut. Det eneste positive med den, var at den slo seg på halsen og de ble stemmeløse. Derfor ble det ingen kjeft å få når vi sloss som verst i baksetet på folkevogna  oppover Skåne på hjemturen.

Første natta i et fremmed land, ble ikke slik vi hadde tenkt oss. Vi leide oss inn på et pensjonat i Fredrikshavn, et riktig kråkeslott. Vi hadde ikke før kommet opp på rommet vårt, før det brakte løs. Alle vi tre jentene fikk, iløpet av en liten time, skikkelig magesjau. Pensjonatet var rimelig, ikke rart det, med 63 trappetrinn ned til doen!  Og vi sprang, opp og ned og ned og opp! Hele natta!

images-1 kopi –Utenlandsk mat e´ itj bra førr magen.

Mormor advarte oss før vi dro, hun hadde ikke tro på at dette skulle gå bra. Hun var trønder og ikke kjent for sin optimisme. Hun fikk aldri gleden av å få rett. Vi holdt alle tett om det som skjedde. Neste morgen var magesjauen på retur, teltet var litt mer enn halvtørt, og vi la trøstig i vei.  Fra nå av kunne det bare gå en vei – oppover!

Vi hadde valgt oss ut Ebeltoft som ferieby, og slo opp teltet på en campingplass som lå helt nede ved stranda. Med fritt leide til alle sider. Danmark var ganske likt Norge. Vi kunne til og med lese dansk. Vi ble forundra  over at de, som på den ene siden brukte aa isteden for å, var så gjerrige på konsonantene sine. De utelot nesten konsekvent dobbel konsonant, de skrev gik og fik og mange andre lignenede ord.

Danmark var et strålende land. Maten var fantastisk. Vi hadde forresten ikke alltid vært like heldige i så måte. Jeg husker engang da vi var på Bogstad camping, og skulle kjøpe puffa ris. Vi var veldig glade i puffa ris. Da vi så at risen  på campingplass-butikken så litt annerledes ut en de på samvirkelaget i Lom, sa far min:

–Dæ æ mykkjy som æ annlein i by´n, men smaken æ nok den såmmå.

Det var den ikke. Med melk og sukker på, var det direkte motbydelig! Det var første gangen vi smakte popcorn!

Men tilbake til Danmark. Far min hadde vært i Tysklandsbrigaden i 1948, under starten på den kalde krigen, og hadde snakket mye om dansk hakkebøf fra den gangen. Forventningene var skyhøy, men de innfridde! Dette var Mat for Mons.

Det eneste skåret i gleden var alt pratet om døden. Den møtte oss over alt i form av plakater fra en eller annen sekt som drev en storoffensiv denne uken. ”Verdens ende er nær”, lyste det mot oss fra alle gater og torg. ”Omvænd Jer i tide før det er for sent”.

 images-6

Riktig utrivelig var dette for en sart sjel fra det ugudelige Lom. Dommedag var noe jeg hadde et særdeles smertefullt forhold til. Jeg plaga meg selv med tanker om dette i tide og utide. Jeg hadde vært på indremisjonleir på Kvam året før, og der hadde lederne på en svært utmalende og dramatisk måte fortalt oss om hva som venta oss på den ytterste dag hvis vi ikke var snille. Den ene lederen hadde stått fram og fortalt om ei søster som var fortapt. Tenk, hun gikk på kafe og røykte. Det var strake veien rett nedover til Helvete!   Heldigvis hadde hun, etter at den nevnte lederen hadde skremt henne godt og grundig med helvetes pinsler, tatt til vett og begynt å gå på bedehuset. Og vi som hadde en mor som både røykte, og som likte å gå på kafe og drikke kaffe med nabodamene når hun hadde vært ute og handla. En kunne bli nervøs av mindre.

Fossberg

Som om det ikke var nok med verdens undergang, og truing om helvedes pinsler, gikk vi oss en dag på et skilt som forkynte at her holdt danske ligbrændrerers forening til. Det var liksom ikke måte på hvor mye en skulle bli minnet på døden hvor en enn  for. Og overalt  var det en uendelig rekke med begravelsesbyråer. De hadde kister og steiner utstilt i vinduer, og reklamerte til og med for varene sine!

Men været og maten var strålende, og når vi ikke spiste god mat, lå vi i sjøen og kosa oss. Det var strålende sol hver dag, og for oss rødrever som var velsigna med rødt hår og  dårlige pigment, var det duka for trøbbel. Far min fikk soleksem som klødde noe infernalsk. Han tilbrakte en dag inne i forteltet, og klødde seg til blods. Det ble til at han og jeg tok turen inn til byen for å kjøpe hvitvask. Dette skulle hjelpe på kløa. Sola steikte, og vi smøg oss langs husveggene  for å finne skygge. Da vi hadde utført  ærendet vårt, og skulle tilbake til bilen, fikk far min plutselig mageknip. De i naboteltet hadde hatt en lei magesjau to dager før, og nå var det vår tur. Glemt var skygge og sol. Vi sprang for harde livet. Vi sprang forbi begravelsesbyråer og plakater med dommedag uten å ense dem. Vi puffa til folk langs fortauet, og snubla over sykler og barnevogner. Da vi kom til bilen, hadde far min det så travelt at han i forfjamselsen mista  flaska, som ble knust.  Hvitvasken spruta og buksa og bilsida ble helt hvit. Jeg ville tilbake til apoteket og kjøpe ny, men her var det et annet behov som gikk først. Far min kjørte som en villmann gjennom det stille danske landskapet, og i en rasende fart tok han svingen på to hjul inn på teltplassen, og bråbremsa to centimeter foran herredoen! teltplass Det tok fire dager før alle hadde gått runden, vi jentene for andre gang, og familien gikk ned til sammen 8 kilo. Litt lettere last, men fulle av minner og de første i klassen som hadde vært i utlandet, kom vi hjem igjen ei uke før skolen starta. Og gjett hvem som lagde dansk hakkebøf til lørdagskosen!?

 

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Historier. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Himmel og Helvete

  1. Arve Nørjordet sier:

    Fornøyeleg lesnad.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s