Katten og helvete!

kattedjevel

Som jeg tidligere har vært inne på, var vi ikke særlig gudelige i Lom på sekstitallet.  Så da  katta til naboen døde en stille død etter en fikk en særdeles ondarta form for pest som hver høst  tynna ut kattebestanden i grannelaget, var det stor sorg blant oss unger.  Begravelse måtte det bli, og vi gikk til verks med stor sorg og og sterk vilje til å gi Pus den ære han fortjente.

Vi var sju barn, jeg og tvillingsøstra mi, samt lillesøstra mi Torunn og Eldri. Naboungene og katteierne stilte og med et tvillingpar Marit og Malla, og storebror Jarle samt kusine  og nabo Aud.

Vilja var som sagt sterk, men ingen av oss hadde noengang vært i ei begravelse.  Jarle var, som den eneste gutten og eldst, sjølskreven som prest. Vi andre fant ei skoeske som vi pressa Gråpus ned i.  Rundt halsen hadde han fått ei 17 mai-sløyfe,  og på lokket sto det, med skeive bokstaver:

–GRÅPUS hvil i fred, og tegna et stort, svart kors under.

Vi hadde pynta oss i finstasen, katten skulle æres på beste måte. Vinden piska rundt leggene våre, det var ei bitande kulde som for gjennom marg og bein, tynnkledde som vi var.

Vi krangla litt om hvordan begravelsen skulle foregå videre.  Vi hadde gravd et hull til Pus, det kosta slit og svette, tela var i ferd med å sette seg. Vi la eska i jorda og Presten skuffa jord over. Så kom han ikke lenger der han sto med Bibelen til bestemora si mellom hendene. Stillheten var total.

–La oss be et Fadervår, sa Aud.

Som sagt,så gjort. Vi starta friskt opp.

–Fader vår du som bur i hi-immelen, gjev oss i dag vårt daglege brød! Vi hiksta av kulde og bevegelse.

Og så sto vi helt fast.

Skjelvende av kulde sto vi der, rådville.

Eldri kom på slutten

–For makta og æra, i all æva. Amen.

Vi var egentlig ganske fornøyde med det, helt til Marit utbrøt;

–Tenk om `n Gud bli sint og sende katten te helvete fordi han ikkje fæ eit heilt Fadervår.

Vi stakk i å gråte og Aud la på sprang heim til mora som var lærer, og hadde svar på alt. Før hun var ute av grinda, ropte Malla de forløsende ord;

–det gjekk bra, eg såg at ´n for te himmils! `N hadde rompa enda rætt te værs!

Det var som om det gikk et sus gjennom lufta, og der, langt oppe på himmelen, over toppen på den store hengebjørka som Gråpus hadde fått sitt siste hvilested ved, så vi det: ei hvit stripe der katten hadde tatt sin siste reis.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Historier. Bokmerk permalenken.

2 svar til Katten og helvete!

  1. Fantastisk historie! 😄

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s